Endelig fant vi tid til et langsomt måltid sammen. Den som har lest boken, vil gjenkjenne oss alle fra fortellingen om vår halsbrekkende ferd gjennom helsevesenet. I går kveld var vi sammen om et måltid. Rundt bordet: Rune og Elisabet, Siri (Evens kone), Kristin og jeg. Sånn feiret vi at det var fire år siden vi delte en skjebnetung periode på Radiumhospitalet. Det var en vi alle savnet, Even,  som døde etter tilbakefall for to år siden. Vi skålte for ham, for oss alle og livet. Igjen og igjen.

 

PS. «Strålekameratene var ulike personligheter og valgte forskjellige veier gjennom sykdommen. Felles for oss alle var at vi ikke ville overgi oss til fortvilelsen, men slåss for å komme ut av helsekverna med livsgleden i behold. Vi var heldige som fant et fellesskap der og da og grep sjansen da den var der. For moderne kreftbehandling er utvilsomt en ensom reise. «(Fra boken om Strålekameratene).