Nattscener fra Ekebergåsen

Det klages over at Oslo kommunen og Ringnes vil sette opp overvåkningskameraer i Ekebergskogen. Men det vil også kunne være flere nyttige sider ved dette. Som viltkameraer vil denne teknologien gi uvurderlig materiale til studier av joggere, blottere og kunsthistorikere i deres naturlige element. Selv er jeg mest spent på hva kvinnestatuene vil gjøre etter midnatt. Vil de ha seg med en hittil usett faun? Med eller uten halstørkle?overvåke

En melkerampe til begjær

melkerampe 2 digitaltmuseum Kjenner at jeg blir øm i stjerten ved synet av en melkerampe. Akutt nostalgi, kan det kalles. For om sommeren på bygda var det på disse treplattingene vi satt og dinglet med beina, prata og flørta og noterte bilnummere. Sånn satt vi til mørket falt på og jentene måtte hjem. Da ruslet vi ruslet langs veien med ferske myggstikk og merkbar tresmak i ræva. På ungdomsårenes haiketurer var det ofte melkeramper med tak over vi søkte mot for natten, og lå rett på de flisete plankene med våre tynne soveposer. Etter hvert ble  trerampene gradvis ble byttet ut med knallharde betongramper, og mindre attraktive som soveplasser. Men var vi trøtte nok, så klarte vi det også. I dag er melkerampene for lengst borte. Melken er homogenisert og pasteurisert og går i sterile, lukkede systemer. Ingenting smaker som det gjorde da. Men tresmaken er der ennå.

Kaia er død

Kaia er død. Hun hviler  på en seng av grønne teblader i en enda grønnere avfallspose med en brødskive, og er snart på vei til den store resirkulasjonen. Etter et kort liv i lunkent akvarievann er fiskelivet plutselig slutt. Kaia var ingen spesielt hyggelig fisk. Hun var sjefen i akvariet, med full kontroll over de medgjørlige gullfiskene og slørhalene. Hennes lederskap var ubestridt. Hvis ikke hun spiste, gjorde heller ikke de andre det. Hvis hun følte seg truet og lå og trykket mot sanden, gjorde også de andre det. Hvis menneskene skulle glemme fiskematen en morgen, slo hun med halen så det smalt i glassveggen på akvariet.Hun gjorde jobben sin, Kaja, og fraterniserte ikke med oss mennesker. Det overlot hun til sine flørtende slørhaler. Hun visste vel at en sjef aldri ble populær. Likevel vil hun bli savnet i akvarieriket, antagelig helt til en ny fisk kommer på plass i ettermiddag, og en ny hale markerer sjefsrollen. Kaia ble fem år. Fred være med henne.

Kaia er død