En blå tråd

farget-trad-blaEn blå tråd. Det var det han fortalte om, den alvorlige unge mannen jeg møtte på Haukeland sykehus i Bergen. Vi hadde ligget flere dager i plexiglassylinderne, side om side, omtrent som i filmen En romodysse 2001. Målet med reisen var å reparere stråleskader etter kreftbehandling.

Da vi kom i prat i ventesonen, viste han seg å være ingeniør fra sørvestlandet, midt i karriereløpet, med tre små barn og hjemmeværende kone. Ett år tidligere hadde han fått konstatert to digre svulster, en  i tarmen, og en annen nær ryggmargen. Den i tarmen kunne opereres, den andre bare bestråles. Hvis han overlevde måtte han leve resten av livet med utlagt tarm.

Så langt er dette en hvilken som helst krefthistorie, men det var også andre krefter i sving. – Det handler om Gud, sa han og så prøvende på meg. Jeg lider ikke av religionsfobi, og ba ham fortelle mer.  I hjembyen er han medlem av en liten menighet, som har jevnlige bønnemøter. De samlet seg for å be spesielt for ham, og lovet å hjelpe familien. Da forsvant noe av trykket fra skuldrene hans, men  fortsatt satt dødsangsten som en lammelse.

Helt til han fikk et syn, eller en beskjed, om at livet hans skulle reddes av en blå snor. Han lette i bibelen, og fant et sted i fjerde Mosebok, hvor Herren sier til Moses: ”Tal til Israels barn og si til dem at de skal gjøre seg blå dusker på kanten av sine kleder, slekt etter slekt, og de skal sette en blå snor på hver enkelt dusk.” Han lette videre og fant at den blå snoren var hellig, og farget med et sjeldent stoff. – Det var et bevis på at jeg skulle leve videre, sa han og så fast på meg.

Han så mitt forundrete blikk og la til. – Ja, trosbevis, altså ikke vitenskaplige bevis. Og det ga ham nye krefter. Med dødsangsten under kontroll, gikk ingeniøren til aksjon. Han kontaktet menighetsbrødre i USA, som hadde eksperter på denne krefttypen, og fikk deres råd over data til sykehuset i hjembyen. Med tro og vitenskap i skjønn forening reddet han tarmen, mirakuløst nok. Samtidig som den andre svulsten bare forsvant.

I de vanlige krefthistoriene takker man ofte en god helse, flaks, livsstilen, sykehuset eller familien. Min venn fra Haukeland ble reddet av en blå tråd. Selv er jeg erklært frisk etter fem år som eks-pasient. Det er en tråd i mitt liv også, selv om jeg ennå ikke vet fargen på den.

Dette kåseriet ble sendt i NRK P1 22.03 2014. http://radio.nrk.no/serie/god-helg/dmpt21001314/22-03-2014#t=9m53s

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *