Min hyttehistorie I. : Tømmer

PÅ SKAUENHøsten 1938 begynte arbeidet med hytta i Lågendalen. Da var den andre verdenskrigen ennå ikke kommet i gang, og skogen suste og livet gikk som normalt i dalen. Siden bestefar og familien levde på en lærerlønn i Oslo, kom kapitalen i form av tømmer fra egen skog.

Bygdas tømmerhoggere var allerede engasjert. Tømmeret ble blinket og hogd, kvistet, barket og lagt i velt. Der skulle det ligge til vinterføret kom. I februar 1939 ble stokkene kjørt på skaren ned til riksveien. Der ble de hentet av bygdas største lastebil og fraktet noen kilometer til bygdesaga. Planen var at materialene skulle tørke i tre år til sammen – fram til sommeren 1941.

Da tyske tropper marsjerte inn i Oslos gater i april 1940, tenkte bestefar at nå ville det være lurt å ha et sted de kunne søke tilflukt når krigen sto på. Hytta ville jo ligge langt unna de sannsynlige bombemålene, og i bygda ville de ha bedre tilgang på mat i knappe tider. Han tenkte på familien, som i tillegg til kone og to døtre nå også besto av en svigermor som hadde flyttet inn, og bestemte seg for å forsere byggingen av hytta med ett år.

Vinteren 1939-1940 hadde vært uvanlig kald, noe som forsinket våronna. Det gjorde at tømrerne – som også var bønder på si – ikke kunne begynne å sette opp hytta før i juni. De rakk akkurat å kjøre materialene opp lia før telen gikk. Så gikk det lass etter lass med hest fra sagbruket og opp til stedet hvor det var ryddet plass til hytta.

Sommeren 1940 var det stekende hett i lia hvor hytta skulle opp. Grunn¬muren var satt opp, og de nederste stokkene lyste hvitt mot granitten. Tømrerne jobbet med øks og laftejern så armene verket og svetten drev. I august kunne en stolt hytteeier vise familien et svart-hvittbilde foran et lysende, trehvitt laftebygg som reiste seg som et tårn i skogen. I mønet hang et norsk flagg, som i trass mot den dystre krigstiden. Rundt hytta lå et tykt lag av høvelspon og øksesplinter.

Selv om flagget morknet og stanga ble tatt ned, står hytta akkurat sånn i dag. Tømmerveggene består av de samme stokkene som solen varmet sommeren 1940, men nå er de furet av tiden som var gått. Når jeg lener meg mot veggen i dag, kjenner jeg lukten av tjære og hampestry. Med fingrene følger jeg sporene etter øksa i treverket, og når jeg legger øret inntil hører jeg tømrerne banne når øksa går feil. I veggene banker både historiens og min egen puls.

—————

Forkortet utdrag fra boka Til skogs av Haakon Bull-Hansen, som kom ut på Kagge forlag høsten 2013. Boka kan bestilles på www.bokkilden.no

2 tanker om “Min hyttehistorie I. : Tømmer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *