Etter å ha sett «Folkeopplysningen» på NRK med temaet Økologisk mat føler jeg behov for litt gammeldags fornuft. Programmet var nok formelt sett balansert, men ga likevel inntrykk av et lavmælt selvforsvar fra OIKOS som var under en serie heftige angrep fra forskere. Spørsmålet er hvor opplyste vi blir av det. For ikke lenge siden så jeg en dokumentarfilm om kappløpet mot Sydpolen mellom Scott og Amundsen. Et kritisk element var kostholdet. Scott hadde bygget dietten på det siste innen forsking anno 1911 og laget en kompakt masse av fett, sukker og annet kroppen beviselig trenger. Amundsen hadde lært av inuittene og satset på bla å spise fersk kjøtt fra sine hunder underveis. Scotts diett hadde en hake; den var uspiselig, noe som bidro til det engelske lagets tragiske skjebne. Eksemplet illustrerer den vitenskapelige sannhet at selv om vitenskapen har rett i noe, har den ikke forklaringen på alt. I mye av kritikken av de spede økologiske forsøk i vår tid synes dette perspektivet å være glemt. Jeg synes Andreas Viestad oppsummerte dette godt i inn innlegg i sommer. Det tåler en reprise.